Camilla'

Å danse barbeint i gresset, med solen i nakken, gir en helt fantastisk følelse. En følelse av glede, håp og ikke minst latter. Ikke latter fordi jeg trolig ser ut som en epileptisk hare, men fordi vinden i håret, solen mot huden er så utrolig herlig at du bare må smile. Og smilet strekker seg naturligvis fra øre til øre, og en ringende, litt hysterisk, latter fyller luften. Ahh, for en nydelig vårdag.

Camilla Gulliksen - Feeling Good                              Foto//ThyraPauline          

                                                                                                                               foto//privat

                                                                                                         foto//privat

Ønsketenking. Dagene som går fylles av dagdrømmer, mareritt og nettopp det. Ønsketenking.

15 år gammel. Gammel. Veldig gammel. Barndommen er nesten slutt.
Selv mener jeg at mentalt, er jeg tre år gammel. 

Vår. Leste en lang artikkel om vår og forelskelse. Bli mennesker også våryre? Kanskje? 

Sommer. Snart. Naturen skal bare våkne fra dvalen sin. Og da, da skal jeg ikke bruke stilongsunder shortsen.
Da skal jeg omfavne varmen, kjenne gress mot de bare føttene mine. Og filosofere litt ved kysten.

Faentastiske mobilbilder hjelper alltid filosoferingen min.

Hola people! Long time no see! Vel, tenkte jeg bare skulle meddele at jeg gikk videre til fylkesfinalen i UKM i år, med hele tre vidrag! Epidary. Kom videre med ei novelle Gracful Leaps, et bilde Facade og sang. I og med at jeg er så utrolig kul, så skal dere få se video fra UKM! Bare tenk over det at jeg bytta sang tre timer før forestilling, og bare er 14 år. Dere kan lese novella her, og bildet finner dere her. 

Fylkesfinalen holdes i Lørenskog hus, 13-15. april!

Whehoo, jeg fikk utplasseringsplass på musikk, dans & drama i LS liksom! LS loker. Tulla. Eller jeg fikk plass. Og jeg var der på tirsdag. Men jeg er ikke LS loker, jeg kaller det Lillestrøm. Men, anyways, det var utrolig kult, I fucking danced. Sammen med 2.klassinger (ingen fine dansekropper der nei, *siklesikle*). Hadde også grafisk musikk, og drama, og jeg skal dit i morgen igjen! 


Indian freak like me. Tulla. Har bare så lyst til å meddele at jeg er sosial og har vært i TO bursdager. Og jeg kledde meg ut som indianer i den ene.


 

 
 
Hairrising with fucking goosebumps. Hunger Games. Safe and Sound - Taylor Swift.

Feiret nyttårsaften med Ruthen min, foreldrene hennes, og mor og far. Omg, love my Ruth. Hun er så...komisk, igrunn. Selvom nyttårsaften betyr masse bråk, 2.verdenskrig scenario og sosial omgang med naboer jeg aldri snakker med ellers, var det utrolig koselig! Fikk litt anfall av en rakett sort of ting som fortsatte ut i evigheten, dødscreepy. Neste år blir jeg å finne under bordet, not going out ever again. Oh, yes, I have nyttårsfortsetter.

+ Fokusere mer på musikken
+Skaffe meg et sosialt liv.
+Bli litt mer åpen
+Skrive på Body, Mind, Eyes, Lips (muligens bli ferdig)
+Klare opptakskravene for Forsvaret (hah. lol.)
+Lette litt på nonnestatusen 

 Etter febrilsk sparing til speilreflekskamera, så gikk tålmodigheten min tom. No speilrefleks for me. Men det gjør    ikke mye, for jeg skal ikke bli fotograf, ikke en gang gå MK på videregående. Så inntil jeg trenger det, har jeg fått      meg et kompaktkamera fra Canon, Canon Powershot-noe. Har så vidt begynt å utforske alle funksjonene ved det,  er ganske så fornøyd! Har også HD-film, så jeg skal legge ut videoblogg. En gang. Kanskje. Jeg er jo så morsom.

  
  Testfoto, av den utrolige lommeboka mi.

 Smiling uten grunn. Å krype under en varm dyne. Høre på utrolige sanger. Prøve ut alle julegavene. Gå uten noe  form for positur, finesse eller eleganse. Ikke føne håret. 

  
  Lykke. 

  Lese virkelig gode bøker. Sitte i favorittstolen og drømme seg bort. Ta utallige bilder med selvutløseren. Scrapbooke. Klimpre på gitaren. Skrive flere sider daglig i dagboka. Starte nytt bokprosjekt.

  
  Lidenskap.

 Se lange programmer på National Geographic. Lese Illustrert Vitenskap. Fordype meg i ting som indekser og koder, i ferien. Øve til spanskfremføring, i ferien.

  
  Høy måloppnåelse.

  Besøk av de nærmeste. Kjøpe gaver. Tortureres med flere timer på et kjøpesenter. Være med nye, gode venner. Utvide min sosiale sirkel.

 
  Kjærlighet. 

  Leke fotograf. Synge Amy Diamond sanger. Være med barndomsvenner. Dele hemmeligheter. Le sammen. 

  
  God Jul.

+ Bli totalt blown away av Berit
+ Kaste seg over fjerde luke som en gripp over en død antilope
+ Rage totalt mot himmelen fordi det ikke kommer snø

+ Skrive skikkelig klissete, dramatiske, ultrasøte fortellinger
+ Lese gode bøker i den gamle gyngestolen
+ Dyrke min sykotiske side ved bruk av tentamnene.


+ Synge gamle, herlige sanger sammen med venner
+ Voldta vennina med kameraet hennes
+ Dytte i oss grenseløst med mat

+ Utføre min versjon av depping
+ Finne ut av at jeg har skremmende mye til felles med Martine's stalker
+ Stalke den nye naboen på min alder

+ Intense skyping med mine sære, nesten kule venner
+ Finne ut at hijab, tre hatter, solbriller, bukse på hodet og en frosk i munn kler meg. ++++++ accessories
+ Etterligne Davy Jones (sykt hvordan jeg ligner)

Jeg er da den heftige lille dingsen nederst på bildet. Jeg eide disse to hardt i ta-på-masse-ting leken. Produktive dager for sure.

Jeg var ikke i godt humør på tentamnene, noe som virkelig syntes i stilene.

"Jeg løsnet tauet sakte. Hun gjorde ingen motstand, men hun fjernet kongla med en gang hun hadde frie hender. Det gjorde meg ingenting, jeg ville høre skrikene hennes. Jeg tok tak i beinet hennes, før hun fikk reist seg helt opp. Med et raskt nykk lå hun på bakken igjen. Jeg bandt begge beina til treet, slik at hun lå på magen. Jeg stakk grillspydet gjennom hennes høyre hånd så hardt at den satt fast i bakken under. Jeg pisket henne med all kraft jeg hadde og lo høyt i foraktelse. Etter hvert som sårene vokste større satt fler og fler barnåler igjen i blodet. Blodet sprutet, og flekker av størknet blod på øyevippene blindet meg. Gleden over å se henne lide gjorde meg lykkelig, og jeg nærmest jublet i det øyeblikket øynene hennes rullet tilbake i skallen. Jeg pisket henne en siste gang og slang fra meg grenen. Jeg så henne inn i øynene. Amelie hadde skreket så høyt at blodkar hadde sprukket, og to renner blod rant fra nesen hennes. Jeg kunne høre den ujevne pusten, og ergret meg over at hun ikke var død. Jeg reiste meg opp, og trampet på nakken hennes. Et ubehagelig «knekk» kom fra nakken, og jeg kunne se store mengder blod fosse ut av munnen hennes. Bena hennes, som tidligere var anspent, slapp opp og sprellet i en unaturlig stilling. «Jeg er ikke egoistisk», sa jeg, smilte og gikk min vei."
@Camilla Gulliksen, lystig som alltid!

        
Don't mess with me. CSI have taught me over a 100 ways to commit a perfect crime.

She sits in a corner. Ice cold tears stream down her face as she wonders. Why isn't she good enough? Why isn't she strong enough?  Her head is pounding, her eyes red after crying. She stares at a point too far beyond our understanding. Her eyes flicker down several times. They take a quick glance at the scars and wounds that represent her life.  The fresh wound from her recent breakdown. The dull, reddish scar from her first cut. The pale spot still not affected by her seizures. Gazing at that spot, a faint hope is to be seen in her eyes. A crooked, weak smile enlightens her face. She hasn't smiled for months.

She pictures a ballet dancer, gracefully leaping over the floor. The dancer firmly flows to the gentle rhythm of somebody's heartbeat, like it's a calm lullaby. Each step the dancer makes is perfectly calculated and stronger than the last one. The dancer's emotions are hidden, only beauty is revealed. The dancer's beauty shines through every aspect of it's body, as it twists and turns in ways not humanly possible. But it still manages.

She compares herself with the dancer.  They are strong, yet so fragile. The dancer starts to twirl. Round, after round, faster and faster. Stronger. The music grows angrier too, louder. The dancer bends as the twirls go faster. It straightens as the music comes to an abrupt stop. The music starts again. This time it's shy and reserved.

She pictures herself as a dancer, gracefully leaping over the floor. The music is no longer calm, it is a blood curdling symphony of riot. Like her life. But still she manages to leap just as gratefully. She throws herself in a jump, but crumbles to the floor. She fell.


She's not a dancer. The grace and beauty she imagined vanishes and her smile fades. Her eyes are wet. The pale, sane spot is cut open, blood pouring from the open gash. An agonized shriek escapes her lips. She is beautiful. She is graceful. She is strong.

She gets up.

@Camilla Gulliksen

Lenge siden sist! Er sånn halvveis tilbake. Vet dere er i ekstase over den nyheten. Tenkte jeg skulle dere kokkeleringsskillsa mine med dere, i og med at jeg lagde tre retters middag i dag. Aldri sett mamma smile så bredt som når hun fikk vite at jeg skulle lage mat. Tror dette er et komplott mellom skolen og hjemmet. fml.

Pollo con parma e le erbe. Kan legge ut oppskrift om ønskelig, men husk; there's no recipe for being awesome.

Flightless Bird, American Mouth - Iron and Wine. Snuff - Slipknot. The Only Excption - Paramore.
Let Me Sign - Robert Pattinson. Dirty Little Secrets - The All American Rejects

Er ikke i de beste perioden akkuratt nå, så i stedet for å furte over hvordan jeg har det, så legger jeg ut litt musikk til dere! Lystig, lykkemusikk! Tulla, men nesten all musikken min er litt småtragisk.

Beklager for mitt fravær, håper dere ikke har fått helt abstinenser. Har mye skolearbeid, og det krever mye krefter å trykke på "Lagre + publiser" knappen. Så vet dere det. Nå er ny kontaktlærer på plass, og jeg velger å omtale han som Lofottorsken. Lofottorsken er faktisk ganske kul, om du ser bort i fra hans hat mot LSK. Lofottorsken er også strengere en vi er vant til, noe som faller i smak hos skolelyset! Altså lofottorsken ser nå ikke ut som en torsk, MEN han er fra Lofoten. See the ressemblance? Lofottorsken, welcome to bondeland!

Så, dagene har godt til å se på svaner loke på jordet, og nistirre på høyballen ved garasjen til naboen. Har jeg nevnt at jeg er naboen til den Norgeskjente Renee, fra Gøy på Landet? I am. Hun har fått seg både ender og kyllinger.. Hva definerer bondelandet? Elgen i hagen, eller høyballen til naboen? Eller kanskje at felleskjøpet dress blir ansett som kult? You tell me.

Chicken Little x2!

Det blafrer over oss
Lyst, grønt
Falmende farger
Har du sett noe så skjønt?

Blant alle står jeg
Liten, ubetydelig
Store tanker
om ting som er uendelig

For det er slike ting
som får oss til å undre
Er mennesket et
av de aller minste vidundre? 
@Camilla Gulliksen 

Foto_google

Jeg så nordlys for første gang på mandag. Det var en ting jeg aldri hadde tenkt jeg skulle få se, her på bondeland, utenfor Lillestrøm.Det er slike naturfenomener som nordlys som for meg til å innse hvor lite og ubetydelig mennesket egentlig er i dette uendelige universet. Bringer virkelig fram min indre filosof. Til tross for at jeg kun så svake glimt, var det en av de mest minneverdige opplevelsene i livet mitt. Det gir en håp, å se et så flott lys i mørket. Beklager at jeg ikke tok bilde, men jeg var så dypt i tankene mine og fortryllet av synet. 

Laurdagskvelden går som alltid til masse piss. Idag brukes den til å se på den splitter nye iPaden min lades, og å skrive om fugler. Ja, nettopp, fugler. Jeg har også fundert på hvordan en unge kan sette en iPad i halsen. Etter mange forsøk fant jeg ut at kjeften min er forliten, og jeg er på jakt etter en frivillig gjedde eller slange. Akkurat som alle laurdager. Jeg har også funnet ut at å si laurdag er mye(!!!) kulere en lørdag.

‎''Ikke legg enheten i en mikrobølgeovn, og ikke før fremmedlegemer inn i den'' Kunne ikke sagt det liiiiitt før, Apple? fml. Now it's a grillpad.